Eksamensoppgave sos6501 høst 2007

 

 

 

Oppgave 1:

Forklar hvorfor Facebook har fått en så stor vekst på kort tid. I forklaringen skal du bruke fagtermer fra kurset.

 

Bakgrunn.

 

Lansert 4. februar 2004, og utviklet av Mark Zuckerberg, en tidligere student ved Harward. Facebook er i første rekke en sosial webside som lar venner og bekjente kommunisere og utveksle informasjon og bilder.

 

Facebook har hatt en eventyrlig vekst siden de startet som en ”klasseliste” for studenter på Harward University. Bare etter ett døgn hadde de 1200 deltagere i sine lister. Etter hvert spredte fenomenet seg til andre universiteter i USA, og det ble dannet såkalte elektroniske alumnier.

 

Facebook hadde tidlig en enkel funksjonalitet som brukerne verdsatte, og det ble raskt et egnet verktøy for å koble sammen ”elektroniske vennegrupper” og for å finne igjen gamle kjente. Hovedsakelig ble Facebook brukt av studenter som hadde en nåværende, - eller gjerne en tidligere tilknytning til et studiested. Da brukerne etablerte sin profil på facebook, la de inn sin kobling mot det studiestedet de enten går på eller hadde blitt uteksaminert ved. Når nye medlemmer søker etter kjente personer med det gjeldende studiested som søkevariabel, vil alle i denne kategorien komme opp. Etter hvert så også andre grupper, spesielt ungdom, at verktøyet var spennende selv om du i ikke var student. De koblet seg opp til et nettverk med tilknytning til f. eks. New York, Boston etc. Når vennene til gruppen i for eksempel Boston etter hvert ble koblet i nettverket til en student i Berkley, rullet snøballen videre av seg selv. Nettverket til Facebook nådde raskt en kritisk masse, - vokste som en ”epidemi”, og senere som en pandemi.

 

Den eksponentielle veksten

 

Facebook sin vekst i antall brukere er formidabel og helt uten sidestykke. Fra den relativt beskjedne starten i 2004, har Facebook nå mer enn 42 millioner brukere, og forventer å nå 60 millioner innen utgangen av dette året. En ide om hvordan fenomente Facebook utvikler seg kan vi får ved å se på utviklingen av trafikkmønsteret mot domenet. I følge Alexa Web Search har antall besøkende pr. dag utviklet seg fra ca. 0,5% (regnet av internets totale brukermasse) ved inngangen av året, til ca. 5,5% per november 2007. De siste tre måneder har det daglige antall besøk til siden steget med 92%. Facebook er nå den 7'nde mest besøkte siden på internett globalt. I norge er Facebook den mest besøkte siden på internett, etterfulgt av google og YouTube.

 

 

 

Fig. 1 Alexa Web Search

 

Hva skyldes så denne formidable veksten? Noen faktorer er kanskje åpenbare, mens noen er kanskje mer skjulte.

Som en ekstremt viktig enabler for veksten ligger selvsagt det faktum at internett som en plattform har fått en utbredelse på verdensbasis som gjør at så godt som hele den vestlige verden har tilgang til internett på en eller annen måte. Som "cyber-mennesker" har vi også begynnt å få en modenhet i forhold til nye sosiale samhandlingsmønstre. Mange aspekter ved Intrenet appelerer til åpenhet og samhandling, og vi er i ferd med å gå fra skepsis til nyskjerrighet på hva internets plattformer og applikasjoner kan tilføre oss.

 

I følge Petter Bae Brandtzæg, forsker og stipendiat ved SINTEF, er det unike ved Facebook det at den appelerer til et bredere lag av internett brukere. Det har over lang tid eksistert et stort utvalg av sosiale nettsamfunn, som både henvender seg til det norske og internasjonale publikum, men de stort sett alle har felles er at de adresserer et snevrere publikums særinteresser. LinkedIn er et eksempel på et nettsamfunn som har til hensikt å utvikle sosiale business nettverk. De henvender seg primært til et voksent publikum som har som interesse å holde oversikt over sitt business nettverk, utvikle nye kontakter, utveksle informasjon i form av egne profiler etc. I norge finner vi eksempelvis Biip og Blink som primært henvender sog til ungdommen. Det at man henvender seg til spesielle interesser, eller demografiske grupperinger er en begrensende faktor for bredvekst, da du aldri vil kunne overstige antall potensielle brukere utover de som deler en særinteresse.

Facebook henvender seg mer til universelle interesser hos brukerne; sosial samhandling, kontroll over ditt sosiale nettverk, og deling av mer eller mindre verdifull informasjon. Brandtzeg peker også på to andre faktorer som er med på å danne grunnlaget for den store veksten. Sosial samhandling er ikke lenger et ungdomsfenomen, og Facebook sitt ryddige og enkle brukergrensesnitt fører til at stadig eldre brukergrupper nå kommer til. Et siste og kanskje vel så viktig moment er at Facebook, i likhet med noen og imotsetning til de fleste andre nettsamfunn, baserer seg på relle identiteter. Dette fører til at brukere på en veldig enkel måte kan spore opp og identifisere nye og gamle kjente.

 

Disse faktorene er viktige drivere og et fundament for veksten i Facebook, men vi mener at det ikke kan forklare hele fenomenet.

 

Nettverkseffekter er viktig i et grunnlag for eksponentsiell vekst - også i den veksten Facebook har opplevd. Med nettverkseffekt mener vi at den potensielle nytteverdien, for en ny kunde av en tjeneste, avhenger av det antallet som allerede bruker tjenesten. En annen konsekvens av nettverkseffekt er også at for hver nye kunde som tar ibruk tjenesten, vil også den potensielle verdien øke for eksisterende brukere. Dersom du via Facebook skulle finne tilbake til en gammel klassevenn eller kollega vil din sansynlighet for å finne denne være avhengig av hvor mange som er brukere av tjenesten. Jo flere brukere, jo større sannsynlighet. Robert Metcalf definerte at verdien av et nettverk var proposjonalt med kvadratet av antall brukere. Dette manifestet har senere blitt omtalt som Metcalf's lov. Det faktum at nytteverdien av en tjeneste øker mer enn det nye antall brukere som kommer til vil i mange tilfeller føre til en selvforsterkende effekt - hvor stadig flere - i høyere og høyere tempo - blir brukere av tjenesten. Antall nye brukere øker eksponensiellt (i motsetning til lineært) over en tid - inntil man når et metningspunkt. Hvor dette metningspunktet vil ligge for Facebook er relativt vanskelig å spå, men det kan påvirkes - som vi skal se litt nærmere på under besvarelsen av spm 2.

 

Over en veldig kort periode har Facebook i Norge vokst til å bli landets desidert største sosiale (web-baserte) samhandlingsarena. Veksten i Norge har vært vesentlig større enn den man har sett globalt. Viktige faktorer her mener vi er at Norge er et relativt lite og gjennomsiktig samfunn, og at Facebook tidlig i 2007 fikk en veldig høy mediadekning - både på internett og i det trykte media. Omtalen gikk mye på hvem som hadde flest venner, hvilke kjendiser som hadde hvilket nettverk osv. Dette skapte en positiv gravitasjon mot tjenesten og en konkuransefaktor om å skaffe seg det største nettverket. Blander man inn ingredienser som vår sult etter sosialt sladder, trang til å vite hvem som kjenner hvem, hvem som dater hverandre, ha kontroll over vårt sosiale nettverk og generell nyskjerrighet - ja da er vel svaret eksponentsiell vekst og Facebook-suksess.

 

I en del miljøer har også Facebook skapt et digitalt skille i de tradisjonelle humane nettverkene, og frykten for å bli stående på feil side av det digiate skillet har også bidratt til veksten. I allefall om man ser det i et litt mindre perspektiv. Etter noen samtaler med de som er "typiske" Facebook'ere er det interessant å konstatere at mye av den rollen som mail, Instant Messaging (Chat) og SMS har hatt, nå er overtatt av Facebook. Eksempler på dette er at invitasjoner til fester, bursdager og andre hendelser i mange kretser gjøres på Facebook, man forteller om seg selv, hvor man er, hva man gjør - ikke lenger via de tradisjonelle kanalene, men via Facebook.

 

Facebook utviklet seg med en formidabel hastighet gjennom hele 2006, og imponerte ytterligere med å gjennomføre et strategisk meget smart trekk våren 2007. Facebook åpnet opp sin plattform for tredjeparts interessenter den 24. mai 2007.

 

Som Marc Andressen har skrevet i en artikkel vil en plattform, - som er i konkurranse med en applikasjon, - alltid vinne over applikasjonen. Det finnes delvis analoge eksempler fra andre industrier som verifiserer nytten en får tilbake ved å koble til seg utenforstående kreative teknologibaserte organisasjoner når en først har et stort nettverk å bygge på.

 

Den amerikanske anleggmaskinprodusenten Caterpillar har i flere år kunnet høste merverdi av sitt verdensomspennende nettverk av distributører på en liknende måte. De kan ikke vise til en vekst i samme eksponentiell hastighet, da dette er hardware med en ikke ubetydelig grensekostnad, - men prinsippet med ”plugin” er det samme. Caterpillar er verdens største produsent av anleggmaskiner, og har tillatt tredjeparts maskinprodusenter å komme med ”plugins” som distribueres og tilbys service gjennom deres nettvert. Slike produsenter blir i denne bransjen ikke kalt for plugins men for OEM`s som står for Original Equipment Manufacturer. Kaldnes Heavy Lift Truks i Tønsberg var i mange år en slik OEM for Caterpillar. De produserte en norskutviklet tung gaffeltruck med løftekapasitet opp til 50 tonn, og hele produksjonen på ca 130 maskiner per år ble eksportert til blant annet containerhavner og stålverk rundt om i verden. Før dette samarbeidet kom på plass i 1978, var fabrikken i Tønsberg en selvstendig produsent av trucker med et marked som hovedsakelig begrenset seg til norsk trelastindustri’s behov for tunge maskiner. På samme måte som at plugins i Facebook må tilfredstille visse kriterier for å få tilgang til nettverket (etiske normer, personlig sikkerhet etc.) måtte fabrikken i Tønsberg bruke Caterpillar’s komponenter i truckene. Dieselmotor, gearkasser og drivaksler ble sendt fra USA til Norge, og her ble truckene produsert og senere profilert med; ”Powered by Caterpillar”. Ikke ulikt begrepet ”Intel Inside” som brukes på PC kloninger i dag for å gi en kvalitetsmessig legimitet. Kaldnes Heavy Lift Trucks fikk et market og en et nedslagsfelt gjennom Caterpillar’s nettverk som de ikke tidligere hadde mulighet å oppnå da de opererte som en ”applikasjon”. Kaldnes oppnådde en markedsandel på ca 10 %, og dette begrenset seg hovedsakelig pga. at en videre økning i produksjon ville ha gitt betydelig økte grensekostnader.

 

For elektroniske plugins gjelder ikke dette fenomenet med at kostnaden ved å lage en ny enhet, begynner å øke ved et visst produsert antall. Facebook’s programvare og deres plugins har en sunk-kost (ref. Information Rules, Shapiro and Varian,) på utviklingen av produktet, og sannsynligvis kun en begrenset andel faste kostnader. Her finnes ikke noen variabel kost i forbindelse med å knytte til seg en ny bruker, - bortsett fra den relativt lave kostnaden ved å utvide servere i ny og ne.

 

 

 

Fig. 2 ( Hans Donali Tilset)

 

Redusert produktansvar

 

Siden Facebook ikke eier den tjenesten som er plugget inn, har de heller ikke det kommersielle ansvaret som er tilknyttet produktet. Hvis applikasjonen skulle gjøre det dårlig, er ikke dette noe stort tap for Facebook, verken økonomisk eller i det å miste ansikt. Når en tar i bruk en ny applikasjon i Facebook, får en beskjed om at; ”denne applikasjonen er ikke laget av Facebook”, og med dette fristiller de seg på en måte de ikke kunne ha gjort med egenutviklede funksjoner i en ”applikasjonsorganisasjon.” Skulle applikasjonen vise seg å ikke fylle de kriteriene som legges til grunn ved inngåelse av avtale, kan Facebook stenge ned hele tjenestens tilgang til nettverket.

 

Produktutvikling

 

Facebook har oppnådd store fordeler ved å tillate implementering av tredjeparts applikasjoner. På den måten knytter de også til seg flinke utviklere av nye produkter, uavhengig av hvor i verden disse måtte befinne seg. Med en slik rask ekspansjon som Web 2.0 produkter har hatt er det ikke mulig å rekruttere egne ansatte i takt med markedets behov. For oss som brukere vil vi oppfatte mange av de implementerte applikasjonene som Facebook funksjonaliteter, uten å tenke på at det er eksterne produktutviklere som har stått bak utviklingsjobben, bærer utviklingskostnadene og tar ansvaret hvis det går dårlig.

 

En skal ikke glemme at det også hviler en usikkerhet knyttet til utstrakt bruk av plugins, og at det er lett å miste oversikten over nettstedets innhold og hvilken retning både plattformens kultur og form vil innta. Det er gitt veldig frie tøyler til utviklerne, - og nettstedet kan vokse organisk på en måte vi i dag har liten empirisk kunnskap til å kunne forutsi. Vi er derfor også svært overrasket over at wikier fungerer så godt som de faktisk gjør ved at brukerne kollektivt ”luker bort ugresset”, og holder fokus på grunnleggerens intensjoner med nettstedet. Til tross for denne faren for at en mister kontroll, - er det er helt innlysende at Facebook har fått et betydelig bidrag til vekst på grunn av at de har kunnet utvikle sitt produkt så rask ved hjelp av tredjeparters kompetanse og engasjement.

 

Det blir spennende å se hva som blir Facebook’s retning videre. Det startet med studenters klasseliste, utviklet seg videre til å bli en ”koblingsboks for venner”, og vi ser nå at næringsliv bruker sosiale nettverk (spesielt LinkedIn)mer og mer aktivt i forbindelse med rekruttering av nye ansatte. Ikke bare i diskriminerende hensikt, som å søke etter negativ informasjon om potensielle kandidater, men også som et alternativ til å bruke rekrutteringsselskaper. Vil Facebook i fremtiden også bli brukt internt i bedrifter som et sosialt bidrag i tillegg til det mer faglig relaterte intranett? Det finnes helt sikkert en rekke nye bruksområder for sosiale nettverk, som vi ikke greier å forestille oss nå, - da vi som regel har en tendens til å ekstrapolere på kjente fenomener når vi forsøker å forutse trender i fremtiden. Historisk sett, så ser vi at endringer ofte tar en annen vei enn den vi ved et gitt tidspunkt så på som mest sannsynlig.

 

Lock-in

 

Det er et kjent begrep at det tar ti ganger så mye ressurser å skaffe en ny kunde som det tar å holde på en som allerede er i porteføljen.

Det som er interessant å merke seg er at den erklæringen som brukerne av Facebook skriver under på er ganske svak fra brukerens ståsted, og fullstendig irreversibel. De fleste av oss som har installert programvare på PC’er har nok etter hvert blitt ganske likegyldige til all den juridiske teksten en må godta. I Terms of Use fra Facebook skriver de blant annet at de har rett til å hente informasjon om din person fra andre steder, - og legge dette inn på din profil for å gi bedre informasjon om deg! Er dette gjort med den hensikt å prøve å låse brukeren inne hos Facebook? Selv om en konverterer til for eksempel LinkedIn, vil rettighetene Facebook har tilegnet seg over deg, kanskje få deg til å stadig måtte holde deg oppdatert om hva som er distribuert på din ”evigvarende” Facebook-profil? – og på den måten vil du måtte forbli en Facebook deltager selv om du helst ikke vil.... Dette er i så fall en form for Lock-in strategi som noe ukjent i bransjen. Å låse en kunde inne, ved hjelp av retten til å kunne spre personlig opplysninger om deg på et sted du selv ikke ville valgt, er noe kynisk vil mange hevde.

 

 

 

Fig. 3 ( Hans Donali Tilset)

 

Oppsummering

 

Facebook har hatt en eventyrlig vekst hovedsakelig på grunn av:

• Enkel og funksjonelt grensesnitt tilpasset unge brukere

• Nettverkseffekter i sosiale grupperinger

• En ”Boost” av nettverkseffekter på grunn av plugins som igjen skaper nye nettverk

• Produktutvikling som ”går av seg selv” grunnet tredjeparts implementering

• En litt kynisk form for Lock-in” i Terms of Use

 

 

Etter åpningen av plattformen i mai 2007 er det nå kommet over 7000 plugins i Facebook! Denne skaren av leverandører, som knytter seg til sine sluttbrukere gjennom distribusjonsnettverket til Facebook, danner en virtuell organisasjon med en enorm styrke. Slike kraftige organisasjoner kan virke uslåelige og vi har en tendens til å tro at dette må være evig. Ingen vil greie å utfordre slike mastodonter, - tror vi. Nå viser historien oss at det har skjedd mange ganger at store industrielle monopol-, eller oligopolbedrifter har gått over ende. Og det kan skje nesten over natten! Ved slike tilfelle er det ikke en konkurrent med tilsvarene, eller en noe forbedret løsning som steller i stand problemer, - men markedet i seg selv faller sammen fordi noen tilbyr gode substitutter. Denne problemstillingen er aktuell også for Facebook, og vi vil drøfte dette nærmere i del to av oppgavebesvarelsen.

 

 

Oppgave 2:

Drøft hva Facebook bør gjøre for å opprettholde veksten, samt å hindre andre aktører i å utvikle store, sosiale nettverkstjenester i Norge.

 

 

Besvarelse på oppgave 2.

 

Naturlig vekst

 

Facebook og deres konkurrenter vil sikkert fortsette å øke mye etter hvert som flere og flere får opparbeidet tillitt til at dette ikke er så ”farlig” som det tildels har blitt presentert gjennom media i Norge. Det er en veldig stor mengde av potensielle brukere der ute som har all infrastruktur tilgjengelig for at Facebook umiddelbart kan tas i bruk, - men som ennå ikke har tatt dette skrittet. Disse er nok de neste som kommer til å fylle opp diagrammene som beskriver nettstedenes popularitet. Deretter kommer det stadig flere mennesker til den globale web-sfære som omgir oss, på grunn av økt velstand i for eksempel Kina. Hvis vi ser for oss; litt frem i tid, - at selv om økningen i antall nye brukere flater ut, vil trolig bruken av sosiale nettverk likevel øke. Når vi har fått mange flere brukere, er nytten av verktøyet blitt mange ganger høyere, som igjen stimulerer til økt vekst. Videre vil hver og en av oss trolig begynne å bruke internett mye mer på grunn av de nye inkluderende tjenestene som blir tilgjengelig etter hvert som Web 2.0 vokser frem.

 

Det vi beskriver her er økning som ”går av seg selv”, - en passiv skalering. For å være best i markedet gjelder det til en hver tid å kunne tilby de beste produktene, og da må en i tillegg gjøre mye proaktivt arbeide. En bonde blir ikke best på å dyrke grønnsaker hvis han ikke gjødsler og luker sine åkrer, - på samme måte må både produkter og organisasjonene som står bak, kontinuerlig forbedres og tilpasses markedets endringer.

 

Kontinuerlig oppmerksomhet

 

Begrepet absorbtiv kapasitet er et viktig stikkord for å drøfte muligheter og utfordringer knyttet til Facebook’s videre vekst og eksistens. Absorbtiv kapasitet defineres på følgende måte: En organisasjons evne til å se relevans og verdi i ny informasjon, og analysere, bearbeide og gjøre seg nytte av informasjonen. (Ref.1 Dag Invar Jacobsen og Jan Thorsvik, Hvordan organisasjoner fungerer, 3. utg) For de fleste bransjer gjelder mer enn noen gang at endringene skjer raskere enn før, - og dette gjelder spesielt innen informasjonsteknologi.

Facebook må være veldig oppmerksom på endringer av hvordan de store massene faktisk bruker verktøyet, og forsøke å forstå en mulig utvikling basert på innholdet i den etteretningen de gjør. I tillegg til å være oppmerksom på endringene, må de ha kunnskap om hvordan de skal forholde seg til det som skjer og hvordan de skal handle. De må og rette en kontinuerlig oppmerksomhet mot samfunnet utenfor Facebook, mot de andre nettsamfunnene og mot hva som kan dukke opp som nye substitutter for deres forretning.

 

”Vinning Through Innovation” er en bok som er skrevet av Michael L. Tushman og Charles A. O’Reilly.(2) I boken beskriver de: ”The Tyranny of Success,” og bruker et eksempel fra ca hundre år siden hvor US Navy ikke så nødvendigheten av å utvikle seg. På den tiden var fortsatt kanonene ombord på marinefartøy ikke til å justere for å kompensere for skipets bevegelser. En test viste at av 9500 skudd, var det bare 126 prosjektiler som traff sitt mål. Den unge offiseren Lt. Sims, hadde sett at engelskmennene økte sin treffsikkerhet med 3000 prosent, ved å la kanonene være opplagret i en ”vugge” hvor en kontinuerlig kunne justere kanonens retning mot målet. Men. - USA’s marine hadde akkurat vunnet krigen mot Spania, og deres kanoner og skip var sett på som de fremste i verden. Den dårlige treffsikkerheten var akseptert som en del av den kompleksiten det var og drive krig på havet. Det var simpelthen ikke noen interesse i marinen til å introdusere ”Continious Aim gunfire.” American Navy was the Standard of Excellence, og da "trengte" de ikke å forbedre sine kanoner.

 

Er det slik med Facebook i dag som det var med US Navy for hundre år siden? Ser de behovet for noe annet i markedet? Hvis vi ser på dagens klimadebatt, vet vi hva behovet for teknologi er. Vi trenger produkter som forurenser mindre. Industrien er klar over behovet i markedet, og alle vet at mange jobber aktivt for å utvikle ny teknologi for å oppfylle disse kravene. Når en ikke helt ser for seg __hva det nye behovet kan være__, er det hele mer komplekst og uforutsigbart.

 

Substitutter

 

Mange eksempler for hvordan substitutter kan lage store shakeouts i markedet finnes i litteraturen. Substitutter er kstremt skumle, - for de kan komme plutselig og det er vanskelig å forutse dem blant alle de nykomlinger som det ikke blir noe av. Selv om Facebook helt sikkert kjenner til disse fenomenene, må lederne ta dramatiske beslutninger som om veivalg når trusselen melder seg. Michael L. Tushman og Charles A. O’Reilly,(2) skriver at: “To carry out periodic revolutionary changes is required. To do this at the wrong time, - failure can follow. Don’t do it, and failure will surely follow.”

 

RCA, et amerikansk selskap som produserte radiorør, var 1955 verdensledende produsent i denne bransjen. På den tiden dukket substituttet transistoren opp, og markedet for radiorør forsvant på noen få år. (Michael L. Tushman og Charles A. O’Reilly)

 

General Motor var lenge verdens største bilprodusent, og bygde gjennom 60 og 70 -årene opp en komplett ”bilproduserende maskin” med egne stålverk etc. De oppdaget for sent at kundene ikke lengre ville ha den typen bil de var blitt veldig gode til å produsere, - kundene ville ha en annerledes bil.... – en japansk bil, - et substitutt! GM er fortsatt stor, men nå er Toyota blitt verdens største bilprodusent.

 

For å beskrive betydningen av det å oppfatte endringene i tide, kan en trekke en analogi til reguleringsteknikk hvor regulatorer tradisjonelt har vært oppdelt i tre kategorier. (en regulator kan defineres som et middel til å justere en prosess i ønsket retning) PID regulering står for Proposjonal, Integrerende og Deriverende regulering. Proposjonalregulatoren er enkleste formen for regulering, og justerer variablene først etter at et avvik har oppstått. (som når vi justerer temperaturen i dusjen etter at det har blitt for kalt) En proporsjonalt integrerende regulator er bedre enn den første da den greier å integrere avviket, og få prosessen tilbake dit den var. Den beste av de tre er en videreføring av PI-regulatoren, hvor et deriverende ledd kommer inn og endringshastigheten måles for å så tidlig som mulig kunne korrigere en endring. Facebook må ha konstant fokus på endringer i markedet, og om mulig se etter parametere som går på endringshastighet. I tillegg bør de også se på "bredden" av endringene. Er det bare en begrenset mengde Facebookbrukere som raskt endrer noe, eller er det en bred masse av brukere som gjøre det?

 

Vi tror at Facebook har fått godt fotfeste med sine sosiale nettverkstjenester i Norge. Likevel er det en overhengende fare for at ”noe annet” kommer opp og truer deres eksistens. Vi er ikke i stand til å forutse hva ennå, - for Facebook, LinkedIn og MySpace er fortsatt ferskvare.

Etter å ha analysert og forstått endringene må det tas strategiske beslutninger til handlinger som korrigerer prosessen mot den retning en ønsker å gå. I dette tilfellet hvor videre vekst er et mål, vil/kan handlingene inneholde forretningsutvikling, produktutvikling og organisasjonsendring. Vi vet lite om Facebook’s organisajon og den er derfor ikke så lett å ta spesielle trekk med i denne drøftningen, men generelt gjelder en overhengende stor fare for at organisasjoner som har gjort suksess hviler for mye på sine lauvbær. For Facebook er videre produktutvikling meget viktig, noe de viser ved å åpne opp sin platform for tredjeparts utviklere.

 

Oppgave 3:

Microsoft har kjøpt en liten andel av Facebook, noe som verdsetter hele selskapet til om lag 15 milliarder dollar. Hva kan Microsofts motiv for dette kjøpet være, og hvilke betingelser tror du det er som følger denne avtalen? (Dette er ikke allminnelig kjent, så du må resonnere med utgangspunkt i din egen kunnskap, samt momenter du finner i lærebøker og andre aktuelle pensumsartikler.)

 

 

Besvarelse på oppgave 3.

 

Den offisielle versjonen av avtalen melleom Microsoft og Facebook vil gi Microsoft en eksklusiv rett til å selge og bedrive markedsføring rettet mot Facebooks snart 50 millioner brukere.

Med oppkjøpet av en minoritetsandel på beskjedne1,6% setter Microsoft en teoretisk markedsverdi på Facebook på svimlende 15 Milliarder dollar. Siden den ville verdsettelsen av internett selskaper i begynnelsen av dette århundret har vi ikke sett tilsvarende verdi for et selskap i likviditets problemer og men tilnærmet null i finansiell substans - dette dersom man skal vurdere selskapet etter normale finansanalytiske metoder. Den eneste reele verdien Facebook besitter er et brukernettverk bestående av 46 millioner ungdommer. Microsofts motiv for kjøpet er tydigvis ikke drevet av direkte å øke verdien på eget selskap, da det ikke finnes noen verdi i Facebook som kan finansiellt realiseres. Senior analytiker Andrew Frank ved Gartner uttaler at det er helt tydelig at Microsoft gjør dette ut i fra et ønske om å skaffe seg forankring i det fremvoksende økosystemet av markedsføring innenfor det han betegner som sosial-media, og at Microsoft ser denne avtalen som en god måte å skaffe seg et konkuransefortrinn. Det siste året har det fra forskjellige hold vært gjort fremstøt om å kjøpe hele eller deler av Facebook, og i 2006 forsøkte Yahoo å kjøpe selskapet for 30 millioner dollar. Et bud som klokt nok ble avvist av Mark Zuckerberg, grunnlegger og CEO for Facebook. Det endte nå med at Google og Microsoft havnet i en budrunde om en liten del av selskapet, hvor resultatet var at Microsoft gikk seirende ut. Ut i fra dette kan vi tolke det dithen at Microsoft har to viktige intensjoner med dette som ikke er publisert offentlig. Microsoft anseer sosiale nettverk og web 2.0 som et viktig fundament for å levere sine tjenester i fremtiden, og de anerkjenner Google og Google Docs som en viktig rival til sin tradisjonelle forretningsmodell. Med dette oppkjøpet demonstrerer Microsoft viktigheten av å blokkere konkurrenter fra Facebooks nettverk som så høy at de er villig til å betale 240 millioner dollar for det.

 

Det er også rimelig grunn til å anta at denne avtalen - selv om partene gir uttrykk for at det kun er snakk om rettigheter til markedsføring - vil bane veg for et tettere samarbeid i tiden som kommer. Vi ser at Google med Google Docs og andre aktører med tilsvarende teknologier for web 2.0 basert samhandling får større og større fotfeste. Enkle web baserte applikasjoner, sosiale samhandlingsnettverk og operativsystmer som Linux, er alle teknologier som truer Microsoft's tilnærmede monopolsituasjon og etablerte forretningsmodell. For Microsoft vil Facebook's nettverk i eksponesiell vekst kanskje bli en avgjørende del for deres videre eksistens, og at kjøpet på beskjedne 1,6% er et taktisk trekk som kan sikre både Microsoft og Facebook's eksistensgrunnlag i tiden som kommer. For Facebook vil videre vekst definitivt kreve finansielle muskler, dette får de gjennom Microsoft. For microsoft vil videre vekst og eksistens kreve at de adopterer nye forretningsmodeller tilpasset den digitale tidsalder og et sterkt fotfeste i neste generasjons nettverk. Dette får de gjennom Facebook. Foreløpig ser vi en eierandel på 1,6%, noe vi tror kan tilskrives at en større eierandel kunne skremt store brukermasser - som i utgangspunktet har liten tiltro til Microsoft - over til andre substitutter. Både Microsoft og Facebooks motiv for å inngå denne avtalen er å sikre egen eksistens og oppfylle det som er enhver kommersiell institusjons hovedmål: Sikre eiernes investeringer og maksimere utbytte på den kapitalen selskapene forvalter.

 

 

 

 

Oppgave 4:

Minside.no er av mange betraktet som lite vellykket. Noen har sågar foreslått at vi kunne greie oss med en pluggin i Facebook i stedet. Drøft hvorvidt dette kan være en aktuell løsning på bruken av tjenester som inngår i Minside. Vurder også om Facebook kan være egnet som ”sosial infrastruktur” i din egen virksomhet. (Siden dette er en gruppeoppgave, kan dere velge å bruke en ”illustrasjonsbedrift”.)

 

Besvarelse på oppgave 4.

 

 

MinSide.no og Facebook

 

En av de største satsningene for å gjøre Norge til et "e-samfunn", er det offentlige initiativet og utviklingen av det de betegner som en innbyggerportal.

Etter ett år med utsettelser ble MinSide.no offentlig lansert i desember 2006 av statsråd Heidi Grande Røys. "Målsetningen med denne innbyggerportalen er å gjøre Norge til et enda bedre og mer åpent land å bo i. Innbyggerportalen skal bidra til en enklere hverdag for folk flest gjennom å gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige. Uansett om du skal endre skattekortet, omregistrere bilen eller søke om barnehageplass, trenger du bare forholde deg til én side: MinSide", uttalte fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, i forbindelse med lanseringen.

Sammen med en rekke andre satsninger er det ikke tvil om at etableringen av en innbyggerportal er et viktig skritt i riktig retning for å gjøre det offentlige Norge mer åpent og tilgjengelig - og treffe brukerne over den kanalen som er toneangivende, ikke bare for offentlige tjenester - nemlig internett. Ved lanseringen reflekterte Minside.no tjenester og informasjon fra 6 statlige etater og 23 kommuner. Ambisjonene for vekst er høye, og Grande Røys har en målsetning om at portalen innen 2009 skal inneholde alle relevante tjenester for både stat og kommune.

 

I løpet av fire måneder etter lanseringen hadde Minside.no mer enn 200.000 registrerte brukere og representerer nå mer enn 200 forskjellige tjenester. Norge blir i europeisk sammenheng sett på som et land som har kommet langt i sin satsning for å gjøre offentlig informasjon og tjeneter mer åpen og tilgjengelig for folket. Under en EU-minister konferanse i september vant Minside.no prisen "For deltagelse og åpenhet som gir makt til innbyggere og bedrifter slik at de kan påvirke staten, politikkutforming og handlingsmåten til offentlig administrasjon."

 

Hvorvidt satsningen er å betrakte som en "flopp" eller ikke er det alt for tidlig å si noe om, og ikke minst - det kommer i aller høyeste grad an på hvilket grunnalg man beserer betraktningen på. Satsningen er dyr, den tar lang tid, besøkstallet er foreløpig relativt beskjedent (i allefall om man velger å sammenligne de daglige besøkstallene med de mest besøkte internettsidene i Norge) og utbudet av tjenester er beskjedent - noe som fører til at den praktiske nytteverdien for brukeren er relativt lav. Det faktum at Minside.no er en portal som i stor grad bare samler eksisterende tjenester, og gir brukeren èn inngangsdør, gir det intrykket at satsningen bærer mer preg av å være en nødvendig evolusjon snarere enn en informasjons- eller samhandlingsrevulosjon. Det forholdet at det fortsatt hersker stor uenighet mellom de forskjellige etatene og interessentene på den videre utviklingen av satningen, kan potensiellt føre til at det tar lang tid før vi ser en realisering av den visjonen Grande Røys har om at alle relevante tjenester skal finnes på denne kanalen innen 2009. På den andre siden har faktisk norge satt seg på europakartet når det gjelder e-governance med satsningene og den massive omleggingen av offentlig sektor. Internett og bruk av ny teknologi for på en bedre måte forenkle hverdagen til den enkelte, er relativt nytt og fordrer store endringer. Sett i lys av at offentlig sektor ikke kan betraktes som en ensrettet homeogen bedrift, oppfattes til å ha en høy grad av endringsaversjon, er byrokratiske, og at miljøene representerer noe av den mest konservative bedriftskulturen vi ser her i landet - kan man betrakte det at man i det hele tatt har fått til en satsning og relaisert en innbyggerportal - som en stor suksess.

 

I en kronikk på dagbladet.no den 13. oktober reiser Petter Bae Brandtzæg spørsmålet om det offentlige Norge i større grad bør benytte sosiale samhandlingsarenaer (les: Facebook) i større utstrekning for å gjøre informasjon og tjenester mer tilgjengelig for brukerne. Brandtzæg hevder i kronikken at når multinasjonale selskaper og tunge utdanningsinstitusjoner etablerer seg i nye nettsamfunn, bør det være mulig også for norsk offentlig sektor, og at bruken ikke lenger «bare» er sosial interaksjon mellom tenåringer. "Voksenlivets gjøremål har inntatt nettsamfunnene, og da særlig på Facebook .... Bruken har begynt å dreie seg om politikk, utdanning, business, innholdsproduksjon, innholdsdeling og nettverksbygging." - hevder Brandtzæg.

 

Kronikken reiser en interessant debatt i første rekke om hvor og på hvilke kanaler det offentlige Norge skal være representert, her i form av Faceboook. Det er en rekke momenter som både taler for og i mot at en innbyggerportal skal /kan /bør representeres gjennom Facebook. De aller viktigste faktorene som taler imot er hensyn til personvern, forutsigbarhet og uavhengighet.

Det som taler for er i første rekke mulghet for øke attraktiviteten og tilgjengeligheten til tjenestene da man potensiellt kan nå et bredere publikum og utnytte informasjonspotensialet som ligger i dette.

 

Facebook's betingelser for bruk sett opp mot norske normer for personvern og sikkerhet er meget omdiskutert og vi har sett en tildels heftig debatt omkring temaet den siste tiden. Debatten angjelder i første rekke to forhold. Ved å akseptere bruksbetingelsene fraskriver du deg samtidig retten til de dataene og det materialet du lagrer i Facebook, samtidig som du gir de rett til å bruke opplysninher om deg til relativt vide formål. Det andre aspektet er hensynet til samfunnsmessig sikkerhet som settes på prøve. Ikke i form av at brukere i stor grad legger ut gradert informasjon, men at trusselen først og fremst ligger i mengden informasjon, og muligheten til at interessenter på en enkel måte kan sammenstille små bruddstykker av informasjon til en helhet slik at det kan utgjøre en potensiell trussel mot vår samfunssikkerhet.

Sikkerhet rundt personopplysninger og autentisering (kontroll på at du er den du utgir deg for å være) står meget sentralt i utviklingen av Minside.no og andre offentlige tjenester på nett. Et potensiellt tap eller misbruk av personopplsynger - eller andre opplsyninger som er eller kan asees for å vær sensitive - som følge av at det offentlige Norge er representert gjennom Facebook, ville fått dramatiske konsekvenser for offentlig forvaltnings troverdighet og tillit i befolkningen generellt. Så lenge det finnes en sansynlighet, potensiell eller reell, for at personvern kan kompromitteres kan ikke Facebook brukes som en kanal for denne typen tjensester.

 

Et annet forhold som også taler i mot Minside på Facebook er hensyn til det offenliges behov for forutsigbarhet og tildels kontroll på de kanaler de skal benytte. Å utvikle tjenester som plugins i Facebook ville mest sansynlig være ressurskrevende. Dette krever at man må ha en viss forutsigbarhet for at tjenestene også skal kunne finnes der i morgen. Facebook er et kommersiellt selskap i en utviklingsfase, og det er nær sagt umulig å forutse videre utvikling av selskapet generellt og tjenestene spesiellt. En etablering av Minside.no på Facebook ville derfor vært forbundet med en stor risiko for at resultatet på både kort sikt (som reultat av Facebooks adaptive markedstilpassning), og på lengre sikt (som et resultat av endret strategisk retning), ikke ville være i samsvar med det man i dag legger til grunn for etableringen. Det er også mange som mener at Facebook er en "hype" og at det snart vil komme substitutter som vil endre den oppsluttningen Facebook har. Spørsmålet er da om det offentlige norge skal hoppe fra topp til topp på en hypekurve, eller om de er best tjent med å utvikle gode, selstendige og kostnadseffektive løsninger på et selvstendig grunnlag.

 

Et siste forhold er det offenliges behov for uavhengighet for å opprettholde troverdighet. La oss tenke oss at Minside.no om to år var fullt integrert med Facebook, og at dette ble den eneste etablerte og anerkjente kanalen for offentlig informasjon og tjenester i Norge. Facebook inngår så en avtale med et annet selskap om å gi dette selskapet opplysninger om brukernes interessefelter eller handlingsmønster for å skreddesy informasjon til brukerne av "Minside på Facebook", og at dette selskapets påfølgende handlinger var i strid med norsk, men kanskje ikke internasjonal eller amerikansk lovgivning. Vi har sett mange eksempler på de utfordringene rundt hvilken juridisksjon som skal gjelde for internett. Norske myndigheters ønske om å håndheve norsk lov i dette tilfellet ville i beste fall vært særs vanskelig.

 

Et område man kan se for seg at det offentlige Norge kan dra nytte av den utbredelse og teknologiske muligheten Facebook representerer, er i form av å kunne nå ut med informasjon på en mer effektiv måte til nye målgrupper. På lik linje med hva NRK har gjort, kan Minside tilby plugins på Fecebook som gir brukeren mulighet til å skreddersy mottak av kommunal og regional informasjon i henhold til sin egen interesse. Offentlig informasjon ansees i dag for å være vanskelig tilgjengelig. For mange potensielle interessenter i offentlig informasjon, er Facebook sansynligvis den kanalen de kjenner best og har sterkest tilhørighet til. Ved å benytte Facebook som en kanal for "ufarlig" informasjon kunne det offentlige Norge både økt informasjonens tilgjengelighet, hatt mulighet for å øke attraktiviteten til tjenester og informasjon, samtidig som de vill økt interessen rundt storsatsningen Minside.no.

 

 

Facebook som sosial infrastruktur på arbeidsplassen. (”Arbeidsplassen” er her en illustrasjonsbedrift)

 

Web 2.0 med sitt innhold er ikke allment kjent på norske arbeidsplasser i dag. Dette er foreløpig noe som diskuteres og utprøves blant de som har mest interesse for ny it-teknologi og er nysgjerrig på nye fenomen som internett bringer oss. Vi tror nok de aller fleste har hørt om Facebook, blogger og Wikipedia, men der stopper nok kunnskapen for den gjennomsnittlige Ola og Kari nå. Hva skal da til for å få i gang bruk av slike tjenester og bruk av elektroniske hjelpemidler for å bygge/vedlikeholde sosiale netteverk på norske arbeidsplasser?

 

1. Med tvang. F.eks at it-sjefen avinstallerer mailboksen på PC’ene

2. Ved hjelp av opplæring og informasjon

3. Ved å tillate arbeiderne til å prøve seg frem selv i arbeidstiden, og tilby rådgiving og retningslinjer

 

Facebook har blitt omtalt i norske media med en negativ undertone, - spesielt med tanke på personvern og ubetenksomhet blant brukerne. Dette har nok hemmet en Facebook-etablering på arbeidsplasser noe. Det finnes sikkert mange måter å introdusere slik ny teknologi på, men vi tror at punkt 3 ovenfor kan være en god løsning. Noen arbeidsgivere har sågar gått motsatt vei, - og lagt ned forbud om bruk av Facebook på jobb. (Ref. artikkel i NyTid) Studenter ved Oxford University i England blir bøtelagt av universitetets administrasjon, hvis de på Facebook gjør noe som er i strid med reglementet. (Ref. artikkel i Dagbladet)

 

Dette er nok i en modningsprosess ennå, - med polariserte ytterpunkter begge veier. At arbeidsplasser legger til rette for introduksjon til disse nye verktøyene for sosial samhandling, vil etter vår mening innby til både tillitt, kompetansebygging og gi ansatte en viss følelse av å være i en fremtidsrettet organisasjon. Vi tror av hvis Facebook ble introdusert på arbeidsplassen, - som en del av intranett, vil dette også kunne tråkke opp løypa litt for andre web 2.0 programmer. At Facebook, - eller andre sosiale nettverksplattformer, kan hjelpe til med å myke opp overgangen til det kollaborative arbeide for oss som ikke er født med nettverkskort.

 

Hva er så en ”sosial infrastruktur” på en arbeidsplass?

 

Det kan være:

 

• Egendefinerte mailgrupper for å distribuere diverse humørfylt informasjon

• Mailgrupper for å informere om månedens ”lønningspils” eller andre kulturelle begivenheter

• Mail for sladder og strategisk posisjonering i forhold til andre kolleger

• Mail som en erstatning for telefon, eller direkte kontakt

• Oppslagstavle for diverse kjøp og salg, savnet nøkkel etc.

• Pauserom med kaffe aviser blader etc.

• Bedriftsidrett, interessegrupper etc.

 

Facebook kan gå inn som en del av noen av de punktene vi har listet over. Facebook kan nok fullstendig erstatte e-mail rent teknisk, når infrastrukturen er lagt til rette for det. Oppslagstavlen kan også fungere på Facebook, men det kan ikke erstatte pauserommet rent fysisk. Både sosial "elektronisk omgang" og ”titting i blader” kan inngå via RRS, linker/tips fra venner og kolleger. For at facebook skal tas i bruk på arbeidsplassen, må en se en nytteverdi av det for arbeidsgiver. Det er vel vanskelig å nå se at Facebook kan være direkte og umiddelbart produktivt, men det kan inndirekte ha en effekt som bidrar til bedre miljø, kultur og samhandling. Disse effektene kommer ikke med en gang, men forhåpentligvis på sikt.

 

Vi tror at det viktigste bidraget Facebook kan gi tilbake til arbeidsplassen er tilvenningen til web 2.0 og trening mot deltagelse i kollaborativt arbeide. Hvis vi blir flinkere til å kommunisere på nettet (slik som tenåringer) med sosiale, eller ”ufarlige” ikke-økonomisk, ikke-målbare oppgaver, - kan vi sikkert også bli bedre til å kommunisere faglig. Hvis vi i starten primært bruker det til ikke-hemmelige oppgave, kan det etterhvert gli over til faglige lukkede wikier, bruk av Google docs etc. Dette kan endre det behovet organisasjoner i realiteten ennå har for å sitte samlet. Vi liker å si at vi jobber på nett, - men aller helst samler vi oss fysisk. Vi tror at web 2.0 kan endre litt på dette, og da kan vi også bedre norske organisasjoners konkurransekraft i et internasjonalt tøffere marked. Facebook kan være et av verktøyene en ledelse kan bruke indirekte for å endre bedriftskultur, og deretter bedriftstruktur.

 

Vi mener at kollaborativt arbeide på internett ennå ikke er modent nok. Vi får f.eks ikke jobb i Trondheim eller Bergen selv om vi skulle være desidert best kvalifisert, - hvis vi ikke flytter dit. Det er vår mening at det har blitt blir for mye snakk med fine ord om kollaborativt arbeid, - det fungerer ikke bra nok i praksis ennå, i hvertfall ikke for den generelle kunnskapsarbeideren. Det er nok ikke bare det at verktøyene muligens ikke er gode nok som gjør dette. Vi er heller ikke gode nok til å __kommunisere sosialt og faglig uten å møtes__. For å få til en god faglig kommunikasjon på nett, bør vi helst kjenne hverandre. Men vi kan ikke alltid belage oss på å opprettholde jobbrelaterte kollegiale bekjentskap ved hjelp av å møtes, særlig ikke i internasjonal selskaper. Det er derfor positivt om sosiale nettverkstjenester på internett, som som er uavhengig av geografisk lokalisering, kan bidra til økt trygghet og forståelse i samhandling. Telefon er et redskap som formidler følelser og reaksjoner på en bedre måte enn brev, fax og etterhvert e-mail. Men disse kommunikasjonslinjene gir ingen sosial gruppetilhørighet. Facebook kan koble og vedlikeholde et nettverk av vennskap, i tillegg til å være et kommunikasjonsmiddel.

 

 

Oppgave 5:

Drøft ulike organisatoriske og strategiske forutsetninger og effekter av utviklingen mot web20 og bruk av åpne, sosiale nettsamfunn. Illustrer gjerne framstillingen med praktiske eksempler.

 

 

Besvarelse på oppgave 5.

 

Vi ser i dag at arbeidsmarkedet for kunnskapsarbeidere er meget godt. Arbeidsgivere sliter med å få ansatt nok kvalifiserte mennesker, og de må i større grad enn tidligere betale dyre konsulenter som tildels utnytter de gode tidene. De ansatte ser også muligheten til å øke sin lønn ved å oftere bytte til en annen arbeidsgiver. For å levere varene i tide, har vi de senere år hentet mange kunnskapsarbeidere fra f.eks india, østeuropa osv. Vi har og sett at arbeidsoppgaver med rutinepreg har blitt flyttet ut av landet, da gjerne med norske representanter som lokale inspektører.

 

Men vi er ikke vitne til så mange organisatoriske endringer i norsk næringsliv, eller i samfunnet forøvrig, - for å bedre utnyttelsen av de kunnskapsarbeiderne vi har og de vi leier fra andre land. Vi er stort sett organisert på samme måte som vi har vært de siste ti-årene. Kan vi ved hjelp av nye web 2.0 verktøy, inkludert sosiale nettsamfunn, endre på hvordan vi utnytter den kunnskapsmessige kapitalen vi har? Er det gitt at vi setter sammen de beste organisasjonene basert på de menneskene ”vi finner i nærområdet", og/eller importerer?

 

Vi tror ikke det nødvendigvis er riktig. Følgende eksempel kan belyse dette.

 

Tenk deg en kunnskapsbedrift, etablert f.eks på Hamar, som hadde vokst til ca 50 fagpersoner innen sitt felt. De ville vokse videre, - med det var ikke flere kvalifiserte kunnskapsarbeidere å få tak i i Hamar-regionen. Det vanligste er da å bruke utenlandske konsulenter som leies for en periode, eller at bedriften må flagge ut. Det førstnevnte løser gjerne den kortsiktige problemstillingen, men kunnskapen forsvinner ut av bedriften igjen så snart konsulentene velger nye oppdrag. Å lære opp/ansette de som ikke egentlig er kvalifisert, eller nok motivert for oppgavene, er en annen løsning.

 

Men; - det finnes sikkert 10 meget kvalifiserte personer i f.eks Ålesund, femten i Kristiansand og åtte i Tromsø. Disse innehar både kompetanse og vilje til å styrke og forbedre bedriften som har hovedkontor på Hamar. Dette er personer som synes at arbeidsoppgavene til firmaet på Hamar er unike, og et tilsvarende tilbud finnes ikke der de bor. (i deres byer er det gjerne andre typer bedrifter som muligens kan tiltrekke spesialister som bor på Hamar) Poenget vi prøver å beskrive er at vi tror det kan være nyttig å organisere mindre grupper av kunnskapsarbeidere i ”clustere” der de bor, - men at de har et ansettelsesforhold til en bedrift et annet sted i landet.

 

Hvis det ble lagt til rette for at små grupperinger av kunnskapsarbeidere kan jobbe effektivt over nettet, kunne disse være ansatt i firmaet på Hamar, men rent fysisk sitte samlet i sine respektive byer. Dette hadde tilført erfaring og kunnskap til firmaets ansatte, og til en lavere pris enn ved å leie konsulenter. Og kanskje det viktigste, - bedriften kunne bli blant de beste i verden, fordi de bruker motiverte høyt kvalifiserte arbeidere. I konkurranse med godt skolerte og rimeligere kunnskapsarbeidere fra f.eks India, kan dette være riktig vei å gå.

 

Eksempelet ovenfor belyser mulig strategiske endringer i norske bedrifters interne organisasjonsstrukturer. Senere års forskning på organisasjonsteori, fremhever at bedrifters organisasjonskultur er et tema som får mer og mer oppmerksomhet. Og i kultur ligger det mange elementer som vedrører sosiale aspekter på en arbeidsplass.

Gitt at norske kunnskapsbedrifter organiserte sin struktur på maten vi beskriver ovenfor, (La oss kalle slike nettverk bestående av høyt kvalifiserte clustere for ”clusternettverk.) vil da web 2.0 og Facebook kunne skape de nødvendige sosiale relasjonene som må til mellom clusterne for at kulturen skal bli god?

Dette blir bare antagelser og spekulasjoner, men vi tror at dette kan være mulig med litt modningstid til hjelp. Det vil antagelig være til stor hjelp om slike clustere var lokalisert i samme bygning som andre kunnskapsarbeidere. Da vil ikke følelsen av å være en løsrevet avdelig bli så påtagende. Det ligger og litt i tiden å blande sammen forskjellige profesjoner for å danne nye spennende kulturer som griper litt inn i deres respektive organisasjoner. Denne uke finner vi en annonse i Tønsberg Blad, hvor tre bedrifter søker å få til en slik samlokalisering.

 

 

 

Annonse i Tønsberg Blad, 12.11.07

 

Som en metafor; - kan kanskje norske organisasjoner dra lærdom av hvordan Facebook utvikler seg. I eksempelet over kan vi se på de meget kvalifiserte arbeiderne i Ålesund, Kristiansand og Tromsø som PLUGINS til bedriften på Hamar. Facebook har blitt blant de aller beste fordi de bruker de aller beste kunnskapsarbeiderne til å utvikle sitt produkt. De samler ikke sammen bare de som er i nærmiljøet, - men kobler til seg de beste, uavhengig av geografisk lokasjon.

Hvis kollaborativt arbeide hadde fungert bedre, kunne vi delt kantine og kopimaskin med funksjonærer i f.eks kommunen, likningsvesenet, en fysioterapeut eller hvem som helst.....Vi kunne jobbet på kontor hvor vi kun hadde en liten gruppe faglige meget dyktige”virkelige kolleger” i rundt oss, og resten kunne være hvem som helst. Når vi tenker etter er det kun ca. fem til ti personer de fleste av oss til daglig kommuniserer våre faglige oppgaver med, selv om det er kanskje flere hundre kompetente mennesker rundt oss. De er likevel "nøvendige" for at vi skal føle at vi jobber sammen med mange mennesker, men de trengte nødvendigvis ikke å jobbe i samme bedrift som oss.

 

I den senere tid har vi sett hvordan kunnskapsbedrifter lokaliserer seg nær motorveier, flyplasser eller ute på et industriområde, kunnskapsparker etc. Det samme gjelder for høgskolene i de middelsstore norske byene.

Vi tror at det samfunnsmessig hadde vært bedre om kunnskapsarbeidere som ingeniører, forskere, høgskolelærere, logistikkarbeidere og it-spesialister kunne jobbe i byen, - sammen med bank- og forsikringsfolk, advokater og kles-selgere, leger og kremmere. Da kunne også disse samfunnsborgerne gått på kafè i lunsjen og deltatt i samfunnet på en mye mer integrerende måte. Det kunne endret byenes identitet fra å være "konfeksjonsutsalg", til å bli mer sammensatt, og med et bredere engasjement for lokalpolitikk fra borgerne. Det kunne og påvirke den stadig mer urbane norske ungdoms preferanse for utdanningsvalg, og gitt bedre utnyttelse av kollektivtrafikkens infrastruktur.

 

Kan web 2.0, ved hjelp av sine sosiologiske og muligens "organisatoriske" egenskaper, være en initiator for slike effekter på samfunnet?

 

 

Link til aktuell artikkel.

Ref: Misbruk av de digitale arbeidsverktøyene er derfor ikke et Facebook-problem, men et digital-kompetanseproblem og/eller et arbeidsgiverproblem. Mange arbeidsgivere er for bakstreverske til å se den faktiske nytten og det potensial som ligger ved effektiv bruk av nettsamfunn.

 

 

Refranseliste:

1 Dag Invar Jacobsen og Jan Thorsvik, Hvordan organisasjoner fungerer, 3. utg

2 Michael L. Tushman og Charles A. O’Reilly

3 Petter Bae Brandtzæg, forsker og stipendiat ved SINTEF